HEI ALLE HJEMME!

Avatar photo
Joakim Krigslund March 6, 2016

Østerrikes vakreste skiby, Hahnenkamm Rennen, Streif løype, Rote Teufel Skischule (oversatt til “De røde djevlene” på norsk), høres det kjent ut? Eller hva med Mr. Hinterseer a.k.a. Hansi selv? Gjettet eller ikke, her kommer en liten oppdatering fra det som østerrikerne kaller “die Weltbestes Skigebiet”: Kitzbühel!

Vi nærmer oss mars. Det er snart tre måneder siden 22 danske instruktører (29 inkludert nederlendere) kom til Kitzbühel. Da vi ankom i begynnelsen av desember måtte vi justere fra Snowminds’ 4-stjerners luksus til mer “skiinstruktørvennlige” boforhold og en østerriksk arbeidsgiver som raskt forberedte seg på skisesongen. Heldigvis kom vi omtrent en uke før sesongen virkelig startet, så vi hadde tid til å bli kjent med området og byen. De mange skiløypene som vanligvis er dekket av snø på denne tiden av året, var dessverre som tomme gressmarker, men det endret seg raskt.

jok

Her ser du 6 ekte røde Snowminds-djevler fra Kitzbühel i godt humør på skiskolen.

I tiden frem til nyttår begynte bestillingene å strømme inn, og snøen kom også. De fleste av oss begynte å jobbe, og forholdene i skiløypene var veldig gode. Du kunne nesten føle hvordan sjefenes humør steg med den økende mengden snø. Folk ble fordelt i private, barn- og voksenundervisning, og begynte å tilpasse seg sin tildelte veileder. Vi begynte å imponere sjefene med gode tilbakemeldinger fra kunder og daglige gjenbestillinger. Vi begynte sakte men sikkert å føle at de østerrikske sjefenes holdninger myknet, og det var en god følelse å få den anerkjennelsen. Østerrike er ganske konservativt når det gjelder arbeid, spesielt sesongarbeid, hvor fagforeninger og standby-betaling er ukjente konsepter 😉 Men så snart du har bevist din verdi og er “inne i varmen”, går alt som smurt!

De første undervisningstimene var en spennende tid med nervøsitet og stress, men også med mange triumfer. Vi snakker alt fra store mengder tips til å hjelpe barna på toalettet. Den første leksjonen var at du må være forberedt på litt av hvert som instruktør. En Antwärter-utdanning gir en god start, men i det virkelige liv som skilærer er det ofte dine menneskelige instinkter som tar over. Det inkluderer alt fra småprat med nye foreldre i Kinderland til en skiløper som trenger akutt førstehjelp.

Arbeidsdagene i Kitzbühel er aldri de samme. Dette gjelder spesielt arbeid med barnegrupper, hvor du kan oppleve litt av hvert. Dagen starter alltid kl. 9 nøyaktig med vår sjefs, Felix, faste introduksjon til morgenmøtet: “Einen wunderschönen guten morgen meine lieben Kollegen!”. Hvis følelsen fra gårsdagens après-ski fortsatt sitter i, blir du alltid opplivet av det daglige morgenmøtet. Det oppstår et fantastisk samarbeid blant kollegaer, og kommentarer og vitser flyr rundt i luften.

BLog

Kl. 9:30 kommer de første barna, og undervisningen starter kl. 10. Dette er ofte når du må være ekstra på vakt, ettersom mange av de nye barna og spesielt foreldrene skal føle seg trygge. For eksempel, på en tåkete dag med lav sikt, sier mange foreldre: “Wow, åtte små barn på fjellet i dette været? Er det ikke farlig?”. I begynnelsen svarte du som skilærer: “Njaaaa, ikke egentlig, det kommer til å gå bra, jeg har god oversikt”. Men etter måneder med lærerike episoder, er svaret et klart nei. Du ser foreldrene i øynene og føler et positivt nikk, men du ser også på deg selv og blir litt stolt av den selvsikre og “kule” skilæreren du har blitt. Enten det er å løfte to små barn inn i en stolheis eller å håndtere gråtende eller ustyrlige barn, alt blir etter hvert en “lek”, fordi du lærer hvordan du håndterer de utfordringene som dukker opp. Og ja, det er veldig hardt og vanskelig i begynnelsen (som mange andre jobber), men belønningen i slutten er mer enn verdt det!

12823108_10208959818662915_1220360357_o kopi

Joakim, Teodor og Viktor på skogstur

Mange danske instruktører i Kitzbühel jobber også med privatundervisning. Her er det i større grad fokus på undervisningen og detaljene ved skikjøringen fremfor sikkerheten og det underholdende aspektet med grupper. Etter en eller to dagers undervisning føles det nesten som om man oppnår et vennskapelig forhold til sin gjest, siden man både underviser og ofte spiser lunsj sammen med gjestene. Kitzbühel er kjent for sine velstående gjester, og derfor skjer det ofte at man som skilærer blir invitert med på Restaurant Hoch Kitzbühel og får en himmelsk smakende Wiener Schnitzel til 28,50 euro; det er ikke dårlig 😉 Apres ski sammen med gjester skjer ofte, og selv om Kitzbühel har meget beskjedne apres ski forhold, gir man fortsatt en fantastisk opplevelse til sin gjest.

Den 23. januar i år arrangerte Snowminds et team event i Kitzbühel i anledning av Hahnenkamm Rennen. Det er en legendarisk og verdensberømt skikonkurranse, hvor det kjøres skiløp i alle disipliner, men utforløpet på lørdagen ned bakken Streif er høydepunktet. Tusenvis av østerrikere og besøkende kommer til byen for å se det som ofte kalles verdens tøffeste skikonkurranse. Vår skiskole Rote Teufel hjalp til med forberedelsene, og derfor var skilærertreningen ofte erstattet med å rutsje, dvs. rutsje nyfallen snø ned Streif ved å bremse i full fart med ski på. Selv vår øverste sjef for skiskolen tok et tumlende fall i høy fart, og det sier litt om hvor isete, men også herlig morsomt det var!

Også en av de mange minneverdige dagene fant sted en mandag i januar måned. Skiskolen hadde avskrevet de fleste ansatte i en uke grunnet lavsesong, og derfor stod det på pudderjakt hver eneste dag. Heldigvis var det også i denne uken at den største mengden snø (så langt!) falt. Etter en god halv meter nysnø over helgen, sto alle instruktørene tidlig opp for å treffe de magiske første svingene i snøen. Det var nesten en euforisk stemning, og man følte seg definitivt ikke brydd om man skrålte over hele fjellet “Wuuuuhhuuuu” på vei ned et løp. En kicker ble bygget i snøen, og hvis ikke 360-graderen satt der i første forsøk, var det som å falle på en myk pute av snø. Ja, ja, det var en minneverdig dag!

JoakimBillede

Masse myk snø, selvbygd kicker, Snowminds og solskinn – bedre blir det ikke

Nå sitter vi her i slutten av februar og ser tilbake på tiden vår i Kitzbühel. Vi sier det som det er: Det har vært helt, gal, overveldende fantastisk! Det franske uttrykket “C’est la vie” (det er livet) beskriver situasjonen vår perfekt. Og selv om den første tiden var hard, ser vi den nå som en lærerik periode, fordi vi alle fant sammen under de samme omstendighetene. Vårt nedlagte hotell er virkelig vårt hjem, fordi vi har funnet oss til rette i en fast daglig rytme. De britiske instruktørene sier alltid om vårt hotell: “It’s a shithole, but it’s our shithole.” Etter hvert blir man også en ekte ‘skibums’, som prioriterer noen få, men viktige ting: snøforhold, værmeldingen, gjestenes humør, prisen på øl og utstyr, og sist, men ikke minst, hyggen og samværet blant venner og kolleger. Altså: skilærerlivet er det enkle, men gode livet, hvor følelsen av å leve i nået er mest til stede. Enten det er en travel uke 7 i Kinderland eller en lavsesongs pudderdag på en fjelltopp, spiller alt sammen!

sjdn

Viktor i en helt igjennom fantastisk grunnstilling – Spitze!

Med det sagt: Vi håper dere alle har det bra hjemme i Norge. Vi savner definitivt alt (spesielt remulade!), men for nå vil vi nyte den siste tiden av dette herlige livet!

Mange skihilsener fra Snowminds-teamet i Kitzbühel 2015/2016.

Lyder skilærerlivet i Østerrike som noe for deg? Kontakt oss for mer info eller send inn søknaden din så lenge det er plasser på teamet.

Gratis online informasjonsmøte

Hør våre eksperter fortelle deg om livet som skilærer

Registrer deg