Kjære Japanere, dere er helt fantastiske!

Snowminds February 3, 2020

Kjære japanere, dere er helt fantastiske!

 

En ukes tid etter at jeg har kommet hjem fra Japan er jeg på SPOT festival, og skal akkurat til å se en venn spille. Det kan umulig presses inn flere mennesker, men det lykkes likevel for tre kvinner, slik at jeg nærmest velter bakover og moses opp mot en vegg. Det skal sies at konserten allerede har startet, så i tillegg til å være ufattelig irriterende, kommer de også for sent og er rimelig forstyrrende. Når de endelig er kommet på plass, og enhver mulighet jeg har til å få sett noe er helt utelukket, gleder jeg meg i det minste bare til å stå og lytte. Det får jeg så heller ikke lov til, ettersom de tre damene begynner å skravle og rope. Man kan lure på hvorfor det var så viktig for dem å komme inn og stå langt fremme i utgangspunktet… Dette var første gang etter jeg kom hjem at jeg virkelig savnet Japan, japanere og den japanske kulturen. 

 

Jeg bestemte meg for å dra til Japan fordi jeg gjerne ville utvikle meg på ski, få noen ville opplevelser i den japanske snøen og fordi jeg trengte et fantastisk eventyr. Og alt dette fikk jeg under sesongen min i Niseko. 

 

Foto: @lukas_andreasen

 

Jeg var så heldig å få jobbe på skiskolen Niseko Base Snowsports (NBS), som er en australsk eid skiskole, så det var masse hyggelige australiere der. Sjefene våre var utrolig hyggelige og imøtekommende, undervisningen var fantastisk. Den daværende sjefen, Paul Lorenz, er litt av en skilegende, og det er selvfølgelig enhver skifanatikers drøm å få konstruktiv kritikk av en sånn fyr. Jeg begynte raskt å tenke over ting ved skiløpet mitt som jeg aldri har tenkt over før, noe som til tider var utrolig frustrerende, men som i det lange løp jo er det som gjør en bedre. Undervisningen var heldigvis også alltid utrolig hyggelig og en god mulighet til å bli bedre kjent med de andre instruktørene på skiskolen. Det sier seg selv at en hel sesong i Japan – fem måneder sammenhengende på ski – gør en til en bedre skiløper. Og det er jo herlig!

 

Foto: @lukas_andreasen

 

Å møte opp hver morgen og ta imot åtte barn fra alt mellom 4 og 14 år eller en familie eller en eldre mann fra Malaysia på 70, som bare veldig gjerne vil bli pro på en uke, og gi dem en god opplevelse og forhåpentligvis hjelpe dem et skritt videre mot målet, det var for meg den ekte lærdommen i løpet av denne sesongen. Det krever at man involverer seg i helt fremmede menneskers liv og ferie. Noen ganger kan det også være mange følelser på spill når folk skal lære noe nytt eller kommer ut i en utrygg situasjon. Å lære å takle den slags situasjoner i forbindelse med undervisning av både barn og voksne har vært en vill opplevelse, og har gitt meg verdifull erfaring. 

 

Det var ikke bare erfaring med å jobbe med mennesker jeg tok med hjem, men også ekte mennesker. Ikke bokstavlig talt, men i form av nye, gode venner. På NBS bodde vi i staff accommodation fordelt på ulike hus på tvers av kjønn, alder og jobb. Det vil si at jeg ikke kun bodde sammen med andre instruktører, men også andre ansatte som sjåfører, resepsjonister, de som arbeidet i skiutleie osv. I huset hvor jeg bodde var vi 22 som bodde sammen – to dansker, to briter, tre ’kiwier’, en fra Canada, en fra Hong Kong og resten var australiere. Disse menneskene ble raskt min nye familie. Det er ikke første gang jeg har bodd sammen med masse andre mennesker, men å skulle inngå i et slikt kollektiv med så mange forskjellige mennesker fra hele verden, og leve tett på alles morsomme og mindre morsomme sider, er alltid lærerikt. 

 

Foto: @lukas_andreasen

 

Det var også hovedsakelig Niseko-familien min, med folk fra huset og skiskolen, jeg hadde de store opplevelsene i snøen med. I Niseko kan det til tider føles som det aldri slutter å snø. Jeg husker en morgen i slutten av desember hvor jeg kom ut fra huset og følte meg helt overbevist om at jeg og en av guttene fra huset måket snø av terrassen kvelden før, men ble raskt i tvil om det kanskje var for to dager siden, ettersom den nå igjen var dekket av i hvert fall en halv meter med nysnø. Man får en ny definisjon av en god pudderdag i Niseko – man blir ekstremt vant med snøfallet. Det dumper bokstavlig talt ned i hodet på en stort sett hver dag. Om når man nå blant annet har valgt Japan nettopp på grunn av de store mengdene med snø er jo dette helt perfekt. Det ga masse muligheter for fridager på tur ’out-of-bounds’, og stå i pudder, både ’knee-deep’, ’waist-deep’ og til tider også ’neck-deep’, så man kunne nesten trengt en snorkel, selv om det kanskje er litt over the top. Man slår seg jo ikke akkurat når man faller i så dyp snø, så det ble pushet noen grenser – selvfølgelig uten å være dumdristig. Dette kulminerte med turen vår til Mt. Yotei. Yotei er en vulkan som tårner opp i et ellers forholdsvis flatt landskap tett på resortet, og som troner i landskapet og utsikten fra resortet (hvis sikten tilsier det). Man kan godt bestige Yotei på en god dag, stå på ski ned i vulkankrateret, gå opp igjen og stå ned på yttersiden. Vi gikk ca. 1600 høydemeter først med ski og skins, og til slutt ’boot packet’ vi med skiene på ryggen. Det var uten tvil det fysisk hardeste jeg noensinne har gjort, og det krevde virkelig også at man pushet seg selv mentalt, særlig det siste stykket. Jeg gjorde mange ting i løpet av sesongen som jeg ikke hadde regnet med at jeg kunne lære. Men det kan man altså! Jeg tror spesielt at vi jenter har en tendens til å tro at noen ting er vanskeligere eller farligere enn de egentlig er. Det synes jeg helt klart at mange av oss fikk motbevist denne sesongen. Så shout-out til alle de tøffe Snowminds-jentene jeg har stått med i løpet av sesongen og alle de hardcore damene fra skiskolen min, som har vært til stor inspirasjon for meg hele sesongen. Man kan virkelig lære mye i løpet av en sesong, så man skal heller ikke være redd for å bare hoppe i det. Erfaringen min var faktisk at mange av jentene fikk dreis på det tekniske mye raskere – sorry guys.  

 

Det var uten tvil det fysisk hardeste jeg noensinne har gjort, og det krevde virkelig også at man pushet seg selv mentalt, særlig det siste stykket.” Foto: @lukas_andreasen

 

Sist men ikke minst skulle jeg jo også på eventyr i et fremmed land. Og så likevel ikke helt, for Japan er jo ikke 100% fremmed for meg. Jeg er født i Tokyo, og bodde der noen år med familien min. Det husker jeg selvfølgelig ikke særlig mye av, men foreldrene mine har bodd der i mange år, så familien har alltid hatt et spesielt forhold til Japan, og vi har vært der en del ganger siden vi flyttet. Jeg fikk likevel sett og opplevd mange nye sider av Japan. Niseko er likevel ikke så veldig japansk. De fleste ansatte er utlendinger, og utover de ansatte er Niseko full av turister. Man fikk likevel en liten smaksprøve på det ekte Japan på turer til den nærmeste landsbyen Kutchan, hvor vi dro når vi skulle gjøre innkjøp eller når vi ville ha en litt mer autentisk restaurantopplevelse, eller selvfølgelig når vi skulle på vår ukentlige karaoketur. Utenom disse opplevelsene startet det inngående studiet av Japan og japansk kultur først da vi startet reisen vår rundt i Japan etter at skisesongen var over. Det som i høyeste grad møtte oss var et utrolig hjelpsomt, høflig og forståelsesfullt folk. Japanerne aksepterte nesten uten unntak oss brautende dansker, som ellers kom og drakk oss fulle, bråket i offentlige transportmidler, glemte å bukke takknemlig når vi mottok noe, og tok imot og ga ting med én hånd i stedet for to. Det kan være vanskelig å forstå hvorfor det skal være så mange regler og koder i et samfunn, men jeg må tilstå at jeg falt for det. Jeg synes helt klart at vi i vår til tider primitive oppførsel kan lære en hel del av japanerne. Japan er en morsom kombinasjon av i den ene enden av skalaen mystisk, veldig opptatt av ære og familie, mange steder også religion, og sinnsykt gammeldags tankegang, til den andre enden av skalaen med en annen planet av robotrestauranter, ferskt tilbredte måltider som kommer ut av en maskin, en teknisk utvikling som er oss langt overlegen, og et offentlig transportsystem som er så effektivt at det ikke er til å fatte når det er så mange mennesker som skal gjennom det hver dag. Jeg sier det igjen: vi har virkelig noe å lære av dem. Det er et utrolig spennende, annerledes, morsomt og lærerikt land å reise rundt i og en morsom virkelighet å befinne seg i. Den japanske kulturen er et sted midt på skalaen mellom det helt gammeldagse og tradisjonelle og det helt moderne. Japanerne kan virke litt tilbakeholdne og sjenerte, og det kan virke hemmende for å komme inn på dem, men jeg tror at det bunner i at de er oppdratt til å vise stor respekt for alle mennesker, og viser man samme respekt tilbake, er min erfaring at de er utrolig åpne og hyggelige mennesker å snakke med, og at de også har en litt mer løssluppen side. Særlig når de har fått litt sake. Jeg kan ikke forestille meg et bedre land å reise rundt i – togene kommer alltid til tiden, menneskene er ekstremt hjelpsomme og hyggelige, maten er fantastisk, og naturen er ekstremt vakker og godt ivaretatt, da japanerne behandler alt, også naturen, med respekt.

 

Foto: @lukas_andreasen

 

Jeg fikk virkelig hele pakken i min sesong i Japan, men det jeg ikke visste var at jeg utover å utvikle meg rent skiteknisk også utviklet menneskelig kompetanse gjennom undervisningen og hverdagen på skiskolen, i tillegg til å få masse ville oppelevelser i det japanske pudderet, og pushet noen av mine egne grenser. Jeg overkom utfordringer, var modig og reiste på eventyr i et land som er utrolig annerledes fra alt vi kjenner til. Jeg fikk inngående forståelse av en annen kultur som jeg virklelig har tatt lærdom av. 

 

Så om jeg hadde stått på konsert på et hvilket som helst spillested i Japan ville folkene foran meg sannsynligvis tilbudt seg å sitte på kne hvis jeg hadde uttrykt den minste form for utilfredshet, men det verste er at om det hadde vært jeg som hadde stått og snakket under den konserten hadde de nok ikke engang kastet meg ut, bare ristet på hodet og tenkt “de lærer det nok en dag”.  

 

/Christiane

Christiane reiste med Snowminds som skiinstruktør til Niseko i Japan. Vil du selv oppleve Japan som Christiane, er det bare å kontakte os eller lese mer om våre offpiste skireiser. Vi vil veldig gjerne hjelpe deg med å oppleve ditt neste eventyr på ski eller snowboard! Du kan se kursene i Japan her; Bli skiinstruktør i Japan, og selv søke om ditt livs sesong i Japan!

 

Foto: @lukas_andreasen

 

Gratis online informasjonsmøte

Hør våre eksperter fortelle deg om livet som skilærer

Registrer deg