Mine lommer er fulle av vingummibamser, min stemme er hes fra å rope kamprop, og under mine uniformsbukser er mine knær gule og blå fra å stadig gå ned på kne for å hjelpe barna opp eller klikke dem inn i skiene.
Mitt navn er Lærke, og jeg er skiinstruktør.
Beslutningen om at jeg ville bli skiinstruktør ble tatt i Danmarks varmeste sommervarme. Jeg skulle bli student, på sommerferie i USA, og så skulle jeg selvfølgelig til Østerrike og bli skiinstruktør. Jeg hadde selv vært i skiskole, og hey, hvor vanskelig kunne det være? Med blåøyde forventninger dro jeg til Kaprun i november, bare et steinkast unna det legendariske stedet jeg visste jeg skulle jobbe: Zell am See.
Etter godt 5 uker med Snowminds skiinstruktørkurs, ”Anwärter”, og nye venner, sto jeg der som nyutdannet østerriksk skiinstruktør – med gebrokken tysk og nesten ingen erfaring med barn. Jeg så ut over 10 3-4 år gamle “Mini Club” barn, hvor halvparten gråt, og den andre halvdelen stirret mistenksomt på meg fra bak foreldrenes bein. Min første tanke var at dette aldri ville fungere. Men etter en uke, mange tårer (barna, ikke meg), en øm rygg (meg) og et utrolig antall vingummibamser (både meg og barna), gikk det likevel. Barna stod på ski (nesten) uten å falle, med store smil. Jeg overlevde min første uke, og følte meg, for å si det som det er, “som dronningen av verden.”
Siden da har jeg startet hver arbeidsuke med en ny gruppe barn og har også tittet tilbake på Mini Club innimellom. Jeg har hatt barn jeg har elsket og barn jeg ikke har likt. Hver søndag har jeg sittet med sommerfugler i magen da jeg skulle møte min nye gruppe. Hver mandag og tirsdag har jeg jobbet hardt for å holde ungene motiverte, glade, og aktive. Hver onsdag har jeg krysset fingrene for at hovedskiinstruktøren ville la meg ta barna opp på fjellet. Hver torsdag har jeg levert en gruppe barn til supert stolte foreldre som har rost meg til skyene og klemmet barna deres av stolthet.
Jeg har aldri opplevd noe så utfordrende og tøft som å være skiinstruktør. Men jeg har heller aldri opplevd noe så givende. Hvis det er en ting jobben som skiinstruktør har lært meg, er det at noen ganger må ting være vanskelige for å være verdifulle. Jeg har hatt øyeblikk der jeg helst ville kaste skiene, skrike høyt og gå hjem. Men jeg har hatt dobbelt så mange øyeblikk der jeg har følt meg stolt, glad, og som om hele verden var min. Jeg har aldri følt meg så ute av dybden som i jobben som skiinstruktør, men jeg har heller aldri følt meg så stolt over noe jeg har gjort som når jeg ser “mine” barn suse nedover bakken i vakre svinger etter bare en uke på ski.
Så hvis du sitter hjemme i Danmark og tenker at skiinstruktør er noe for deg, vær forberedt på at det er umulig å forberede seg. Mange av situasjonene jeg har opplevd som skiinstruktør kunne jeg aldri ha forestilt meg på forhånd. Vær forberedt på å være motivert, møte det ukjente, og være klar til å prøve noe nytt og utfordre deg selv. Det kommer til å være vanskelig. Det kommer til å gjøre vondt. Men det vil også være noe av det kuleste, morsomste, og mest givende du noensinne har prøvd.
Her er vi utkledd og i godt humør for karneval i Østerrike, en morsom tradisjon som blir feiret av både unge og gamle.