Jeg heter Gitte og jobbet som skiinstruktør i Sun Peaks, Canada i sesongen 22/23. Det var en opplevelse som ikke bare ga meg minner for livet, men som også utviklet meg på måter jeg først virkelig forsto verdien av da jeg kom hjem.
Tiden før avreise
Jeg har alltid elsket å stå på ski, og jeg har utallige minner fra skiskolen og mine favoritt skiinstruktører. Jeg hadde egentlig aldri tenkt over at det var noe jeg selv kunne bli, før en venn dro på sesong med Snowminds. Jeg besøkte ham og fikk et innblikk i instruktørlivet, og siden den gang har jeg drømt om å reise selv. Tre år senere, i mitt andre friår, kjente jeg at det var på tide å komme seg ut av Danmarks trygge rammer. Jeg tok beslutningen, og valget falt på Sun Peaks i Canada. Selv om det var en stor drøm for meg, føltes det også som et enormt sprang å flytte til den andre siden av kloden – helt alene.
Før avreise deltok jeg på informasjonsmøter, Snowminds Team Day og Kick Off-arrangementet, og hadde utallige telefonsamtaler med Snowminds-kontoret. Jeg ble godt forberedt til sesongstart, møtte noen av mine kommende medinstruktører, kjøpte utstyr og hadde sommerfugler i magen.
Hele prosessen frem mot avreise hadde vart lenge, og det føltes som om avreisedagen fortsatt lå langt frem i tid. Men jo nærmere den kom, desto mer vokste nervøsiteten og klumpen i magen. Hva om jeg ikke får venner? Er jeg egentlig god nok til å være skiinstruktør? Klarer jeg å snakke engelsk hver dag? Og viktigst av alt – klarer jeg å være borte fra familie og venner så lenge?
Allerede på flyplassen begynte nervøsiteten å slippe taket. Jeg ble møtt av smilende og kjente ansikter fra Kick Off, mine teamledere og Snowminds-kontoret som sendte oss avgårde. Ingen kjente egentlig hverandre ennå, men vi var i samme båt – alene, spente, nervøse og klare for det som ventet. Det var der den første følelsen av fellesskap oppsto.
Før jeg visste ordet av det, var jeg innlosjert i mitt nye hjem i Sun Peaks, og hverdagen var i gang med trening, fellesskap, jobb og nye, uforglemmelige opplevelser. Tiden gikk altfor fort – fordi det rett og slett var fantastisk.
Hva tar jeg med meg fra sesongen?
Å bo for seg selv for første gang
Ikke bare dro jeg alene til Canada – det var også første gang jeg bodde for meg selv. Vi var fem personer på få kvadratmeter, og det krevde at vi tok hensyn til hverandre.
Hverdagen handlet ikke bare om ski, men også om å lage mat, vaske og få alt til å fungere sammen. Vi hadde husmøter, avklarte forventninger og lærte å ta de vanskelige samtalene når noe ikke fungerte. Vi ble som en liten familie og kunne 100 prosent støtte oss på hverandre.
Fellesskapet var generelt helt unikt. Alle instruktørene bodde i samme bygning, var sammen på tvers av grupper, dro på arrangementer og brukte fridagene på fjellet. Når man er sammen hver dag, knytter man bånd på en helt spesiell måte. De nære rammene skapte sterke relasjoner, og det føltes som hjemme. Det var umulig å kjede seg – det fantes alltid noe gøy å finne på.
Å snakke engelsk
I starten var det en stor utfordring å snakke engelsk hele tiden. Trening, undervisning og hverdagen foregikk i internasjonale grupper, og jeg snakket nesten ikke dansk i løpet av hele sesongen.
Det vanskeligste var å uttrykke personligheten og humoren min på et annet språk. Men etter noen uker ble det en naturlig del av hverdagen, og språket utviklet seg raskt. I dag ser jeg det som en stor styrke å kunne kommunisere trygt og naturlig på engelsk.
Treningen
Noe av det som virkelig overrasket meg, var hvor mye skikjøringen min utviklet seg. Treningen hadde ikke bare fokus på teknikk, men også på hvordan man underviser og formidler.
Jeg ble utfordret i alle typer terreng og tok nivået mitt lengre enn jeg hadde trodd var mulig.
Etter at vi besto level 1-eksamen og startet å jobbe, hadde vi fortsatt mulighet til å delta på morgen- eller ettermiddagstrening med skiskolens beste instruktører. Det er gull verdt, fordi man kan fortsette å pushe seg selv og bli bedre gjennom hele sesongen. Samtidig styrket det fellesskapet med de andre ansatte på skiskolen.
Jobben
Når man jobber som instruktør, forventes det mye av deg. Jeg hadde ansvar for gjestenes sikkerhet og opplevelse, og det var viktig å møte forberedt og profesjonell.
Jeg underviste både barn og voksne, og det krevde at jeg tilpasset meg ulike nivåer, personligheter og behov. Det handlet ikke bare om teknikk, men i stor grad om pedagogikk, tålmodighet og evnen til å skape et trygt læringsmiljø.
Man lærer raskt å være fleksibel og omstillingsdyktig. Planer endrer seg – og da gjelder det å bevare roen og finne løsninger. I tillegg lærte jeg å navigere i en ny og annerledes arbeidskultur enn den jeg kjente fra Danmark.
Personlig utvikling
Sesongen utviklet meg på flere måter enn jeg hadde forestilt meg. Jeg lærte å stå på egne ben, ta ansvar for både meg selv og andre og bevege meg utenfor komfortsonen min.
Å undervise på et fremmed språk og jobbe i internasjonale team styrket både kommunikasjonen min og selvtilliten min. Det gjorde meg mer selvstendig, mer robust og mer bevisst på hva jeg kan bidra med.
Den gangen tenkte jeg ikke over hvordan det ville se ut på en CV, men når jeg ser tilbake, var det langt mer enn et friår – det var erfaringer som også kan gjøre en forskjell når man søker gjennom kvote 2.
Hvordan du kan bruke sesongene dine for å komme inn på drømmestudiet
For noen blir det mer enn en personlig utviklingsreise. Det kan være nettopp de erfaringene som gjør forskjellen når man søker gjennom kvote 2.
Det opplevde Kasper Jakobsen. Etter to friår på ski i Canada og Østerrike kom han inn på drømmestudiet sitt, International Business and Politics på CBS, via kvote 2. Kvote 1 krevde et snitt på 11,7, og med et gjennomsnitt på 9,6 var det ikke karakterene som åpnet døren.
I stedet var det hans internasjonale erfaring, språklige ferdigheter og ansvar som skiinstruktør som gjorde forskjellen. Å jobbe i et annet land, undervise både barn og voksne og opptre profesjonelt på flere språk viser modenhet, selvstendighet og lederskap.
Det som startet som to friår på ski, ble til slutt nøkkelen til drømmestudiet.
For meg ble en sesong som skiinstruktør en opplevelse for livet – en erfaring jeg varmt kan anbefale til alle som er interessert.
Vurderer du selv å dra på sesong? Da kan du lese mer om mulighetene gjennom Snowminds.