I 2017 dro Pernilla på sin andre sesong som skiinstruktør i New Zealand. Dette er andre del av blogginnlegget hennes om når en sesong blir til 4.
New Zealand? Hvor er det hen? Tro det eller ei, det var det jeg tenkte da jeg sto i Canada med vissheten om at sesongen snart var over. Alt hadde gått i hundre med masse spennende opplevelser, og jeg var ikke helt klar for å dra tilbake til grå og kjedelige Danmark. Jeg hadde hørt om New Zealand, og må smått rødmende innrømme at jeg alltid hadde trodd at det var en del av Australia (dette må du aldri si til Kiwiene). Men der tok jeg virkelig feil.
Så etter at jeg hadde brukt opp alle pengene mine på en roadtrip gjennom Canada og USA, booket jeg en flybillett til New Zealand. Plutselig befant jeg meg midt i Queenstown, med en skibag i den ene hånden og skiskoene i den andre – og jeg var helt vettskremt. Hvor jeg før tenkte at Canada var langt borte, var New Zealand nå plutselig så langt borte som man overhodet kommer. Jeg fant et koselig hus å bo i, og oppdaget raskt at Queenstown kanskje er verdens vakreste sted å bo.
Jeg begynte å jobbe, og fant ut at en vintersesong som skiinstrukktør i New Zealand er helt annerledes fra alt annet jeg har gjort før. I New Zealand bor man i hus nede i byen, og tar en ”staff bus” hver morgen opp til fjellet. Du jobber med de flinkeste og mest dedikerte instruktørene fra hele verden. Man spiser sinnsykt mange terter. Man underviser hyggelige og morsomme gjester. Du får mulighet til å legge til en masse forskjellig til utdannelsen din. Adaptive skiing, Snowboarding, Kids certificate, Park certificate. Mulighetene er uendelige, og der er folk som er mer enn villige til å lære deg alt!
Når man ikke jobber, har man ufattelig mange måter å tilbringe fritiden sin på. I New Zealand er været ofte godt nede i byen, og Kiwiene bruker all fritiden sin utendørs. De spiller frisbee golf, har BBQs, går i fjellet, surfer, bader og skater. Listen er lang, men én ting jeg lærte var i alle fall at man aldri kommer til å kjede seg. Men jeg lærte også en rekke andre ting.
Jeg lærte at folk fra New Zealand blir kalt Kiwier, jeg lærte at nasjonalfuglen deres heter Kiwi og at denne kun eksisterer i New Zealand, jeg lærte mine første Muladi ord (Kia Ora), jeg ble rugby fan og All Blakcs dedikert, jeg lærte hva en Haka er, jeg smakte min første Hangi, og jeg lærte å blaffe. Jeg lærte å kjøpe park, og jeg lærte å stå på snowboard. Men viktigst av alt, lærte jeg at New Zealand er det mest fantastiske landet i hele verden, og at jeg kunne klare en hel sesong på den andre siden av jorden helt alene. Og hvem hadde forestilt seg at lille meg kunne ende som skiinstruktør i New Zealand?!
Spol fire måneder frem, du har haiket til samtlige Resorts i New Zealand, du har sett din første rugby kamp, du har lært å spille possum, du har lært 6 nye partytriks, lært å stå på snowboard og blitt kjent med helt fantastiske mennesker. Du har undervist på et mer avansert nivå og lært mye mer omkring skiløp, og så er tiden plutselig løpt fra deg igjen, og flybilletten ligger nok en gang og venter på bordet foran deg.
Meeeen hvorfor stoppe nå? Det gikk jo så godt og det var jo så fett. Jeg hadde møtt mange andre instruktører, og plutselig hørte jeg noen nevne Japan?
Om du går og vurderer en sesong som skiinstruktør i New Zealand, kan jeg ikke gjøre annet enn å anbefale det på det sterkeste! Uansett om du foretrekker å jobbe med barn eller voksne, vil det ikke slå feil! Du får lov til å prøve deg på litt av alt, og skiskolen sørger for a du jobber med de gjestene du er best med og mest komfortabel rundt.
// Pernilla Mouritzen
Det er et begrenset antall plasser og tilgjengelige arbeidsferievisum, så vi anbefaler at du søker i god tid!